Uferdige notater

How much where does glasses? A pound?

Kina
Ettbarnspolitikk under

Thailand
Golfbane på flyplassen


BARN

Kona på gården vår, Dumpling, er det første av fem barn. Noe som skurrer litt med tanke på ettbarnspolitikken til Kina. Mer forvirrende er det at hun selv har to barn. Ettbarnspolitikken er fortsatt gjeldende, men vi har lært at det finnes noen smutthull.

Dumpling sin mor fikk altså fem barn. Dumpling var først, men hun er jo en jente, og det går jo ikke. I Kina er det viktig å få en sønn. Slik er det faktisk fortsatt, men mest på landsbygda. Man trenger en sterk sønn til å ta over gården. Og døtre blir tradisjonelt sett nærmest gitt bort når de gifter seg. Da tilhører jenta sin mann sin familie og forsvinner i praksis fra familietreet til sine foreldre. Og da dør jo slekten deres ut. Det er altså best med en sønn.

Dette har gått så langt at de som får døtre har født hjemme og satt jentene ut i skogen og latet som om de aldri har funnes. I byene blir jenter og funksjonshemmede barn lagt på sykehustrappene på natten. Faktisk i så store kvanta at sykehusene har "babybokser" utenfor inngangen hvor uønskede babyer kan legges og dermed være beskyttet for vær og vind inntil noen ansatte finner de neste morgen.

Men galskapen stopper ikke her. Dersom man får en datter er det fryktelig viktig at hun blir gift. Noe som ikke er noe problem ettersom det er 29 millioner flere menn enn kvinner i gifteklar alder. Kvinnene kan velge og vrake, mens gutta må jobbe hardt for å imponere. I storbyene er man ingen før man har en flott leilighet og god jobb. Problemet er at kapasiteten på byene er sprengt. I Guangszhou, en by få av oss i vesten har hørt om, bor det 19 millioner mennesker. Dette gjør sitt med boligprisene. Unge menn jobber seg i hjel for å spare penger til en leilighet, som de må ha for å få seg en kone. Men det er visstnok så vanskelig å få spart nok penger at disse mennene, som har gode jobber i finans og it, velger å bo under pappkartonger i parkeringsanlegg for å spare penger. Så disse hjemløse mennene har flotte dresser og gode jobber. De har venner og går gjerne på bar i helgene og sosialiserer seg, før de går hjem og legger seg på litt på papp mellom noen biler.

At en datter må giftes bort er så viktig at foreldrene tyr til ekstreme tiltak dersom noe skulle skjære seg. Det er visstnok ikke uhørt, men heller ikke veldig vanlig, at man gifter bort sin døde datter. Dersom ei jente dør før hun har giftet seg hender det at foreldrene graver opp en ugift mann og setter opp et ekte bryllup mellom to døde mennesker. Dette er noe de har drevet med i flere århundre her i Klna og visstnok foregår det enda. Foreldrene setter opp sin døde datter og fysisk graver opp en annen død herrekropp og arrangerer et bryllup. Galskap? Jepp!

Nå for tiden er det to motstridende trender her i Kina. Unge folk sverger til DINK-livet, Double Income and No Kids, mens deres foreldre forgjeves prøver å finne en make til barna sine. Det arrangeres nemlig bryllupsmarkeder hver helg. Da samles tusenvis av foreldre i en park for å prøve å finne en passende partner til sitt barn, uten at barnet vet om det. De skriver et A4-ark med fakta om barnet, hvor alder, høyde og yrke er den viktigste infoen. Utseende er ikke viktig i det hele tatt. De har ikke en gang med et bilde av vedkommende. Så da kan foreldrene gå rundt i parken og "shoppe" en partner til barnet sitt. Det er virkelig et underlig syn og barna som giftes bort her hater visstnok disse markedene. De vil finne en partner selv, gjerne via internett.

Ettbarnspolitikken har ført til generasjoner av selvopptatte og egoistiske menn. Dette var begrunnelsen til gårdseierne våre for hvorfor de ville ha to barn. De ville ikke at den førstefødte skulle bli ensom og egoistisk. De fortalte oss at alle kan i praksis få så mange barn de vil, men dersom de får mer enn ett så tikker det inn en liten bot på ikke mindre enn 300 000 kroner, per barn. Det er enormt mye penger for omtrent alle i Kina. Men våre venner betalte ikke boten. Det viser seg nemlig at ettbarnspolitikken sier at du bare får lov til å føde ett barn i Kina. Gården vår er 45 minutter med tog fra Hong Kong, som ikke regnes som en del av Kina selvom det på papiret er det. Så de satte seg rett og slett på toget og fødte i Hong Kong. Vips! Ingen bot.

100 dager feiring
Double

På onsdag flytter vi til London og fortsetter eventuren der!

Vi er hjemme!